Voldsoffererstatning: Dette har du krav på

Skrevet av:
Brage Nordgård
Dato:
22.07.2026

Har du blitt utsatt for vold, trusler eller seksuelle overgrep, kan du ha krav på voldsoffererstatning fra staten – uavhengig av om gjerningspersonen selv har penger til å betale erstatning. Likevel er det mange som aldri søker, fordi de ikke vet at ordningen finnes, eller er usikre på om de fyller vilkårene. I denne artikkelen går vi gjennom hva voldsoffererstatning er, hvem som har krav på det, og hvordan du går frem.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatningsordning som gjør at staten kan dekke tap og skader du er påført som følge av en straffbar handling – selv om gjerningspersonen ikke kan betale, er ukjent, eller aldri blir dømt. Ordningen er hjemlet i voldsoffererstatningsloven, og søknader behandles av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Tanken bak ordningen er enkel: den som rammes av vold eller overgrep skal ikke stå uten økonomisk oppreisning fordi gjerningspersonen mangler betalingsevne. Staten trer da inn og dekker kravet, og kan i etterkant søke regress hos den skyldige.

Hvem kan søke voldsoffererstatning?

For å ha rett til voldsoffererstatning må i hovedsak følgende vilkår være oppfylt:

  • Du må ha blitt utsatt for en forsettlig straffbar handling som har krenket livet, helsen eller friheten din – typisk vold, trusler, seksuelle overgrep eller mishandling i nære relasjoner.
  • Handlingen må som hovedregel være anmeldt til politiet.
  • Du må ha blitt påført en fysisk eller psykisk skade, som du kan dokumentere gjennom legeerklæring, journal eller lignende.
  • Søknaden må som hovedregel sendes innen tre år fra handlingen fant sted, eller fra straffesaken ble avgjort.

Det finnes unntak fra flere av disse vilkårene, blant annet der det foreligger "særlige grunner" til at anmeldelse ikke er gjort, eller til at fristen er oversittet. Dette vurderes konkret i hver enkelt sak.

Hva kan du få dekket?

Voldsoffererstatningen kan dekke flere typer tap, blant annet:

  • Utgifter til behandling – for eksempel legebesøk, psykologtimer og medisiner
  • Tapt arbeidsinntekt – både i akuttfasen og ved varig nedsatt arbeidsevne
  • Menerstatning – erstatning for varig og betydelig medisinsk invaliditet
  • Oppreisning – erstatning for den ikke-økonomiske belastningen (tort og smerte) hendelsen har påført deg
  • Utgifter til advokatbistand i forbindelse med saken

Det er en øvre grense for hvor mye som kan utbetales samlet per sak, og beløpene fastsettes etter en konkret vurdering av skaden og dokumentasjonen som foreligger.

Trenger du bistandsadvokat?

Er du fornærmet i en sak om vold, mishandling i nære relasjoner eller seksuelle overgrep, har du i mange tilfeller rett til en bistandsadvokat betalt av staten – uavhengig av din egen økonomi. Bistandsadvokaten hjelper deg gjennom hele prosessen: fra anmeldelse og avhør, via en eventuell straffesak, til søknaden om voldsoffererstatning.

Mange kvier seg for å be om bistandsadvokat fordi de tror det koster penger, eller at det gjør saken "større" enn den er. I realiteten er dette en rettighet som finnes nettopp for å sikre at du ikke står alene i en sårbar situasjon.

Hva om gjerningspersonen ikke er dømt – eller ikke er kjent?

Et vanlig missforståelse er at man må ha en fellende dom for å få voldsoffererstatning. Slik er det ikke. Du kan i mange tilfeller få innvilget erstatning selv om:

  • straffesaken er henlagt på grunn av bevisets stilling
  • gjerningspersonen er ukjent
  • gjerningspersonen er frikjent, men det likevel er sannsynlighetsovervekt for at handlingen har skjedd

Det avgjørende er om det er tilstrekkelig sannsynliggjort at du har vært utsatt for en straffbar handling som har påført deg skade – ikke om noen faktisk er straffedømt for den.

Hvordan søker du?

Søknad om voldsoffererstatning sendes til Kontoret for voldsoffererstatning, og bør inneholde:

  1. Politianmeldelse eller informasjon om saksnummer hos politiet
  2. Legeerklæring eller annen medisinsk dokumentation på skaden
  3. Dokumentasjon på økonomisk tap, som lønnsslipper, sykmeldinger eller kvitteringer
  4. Eventuell dom eller henleggelsesbeslutning fra straffesaken

Fordi søknaden krever grundig dokumentasjon og juridisk begrunnelse, er det ofte lurt å få hjelp fra advokat – gjerne den samme bistandsadvokaten som har fulgt deg gjennom straffesaken.

Vi hjelper deg videre

Å ha blitt utsatt for vold eller overgrep er en stor belastning – og det siste du bør måtte bekymre deg for er kompliserte skjemaer og juridiske frister. Sandnesadvokatene bistår klienter med både bistandsadvokatoppdrag og søknader om voldsoffererstatning, og hjelper deg med å sikre at du får det du har krav på.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale om din sak.

Ofte stilte spørsmål

Som hovedregel ja. Anmeldelse til politiet er normalt en forutsetning for å få innvilget voldsoffererstatning. Det finnes likevel unntak dersom det forelå særlige grunner til at du ikke anmeldte forholdet, for eksempel frykt for gjerningspersonen.

Nei. Du kan få innvilget voldsoffererstatning selv om straffesaken er henlagt, gjerningspersonen er ukjent, eller vedkommende er frikjent — så lenge det er tilstrekkelig sannsynliggjort at du er utsatt for en straffbar handling som har påført deg skade.

Hovedregelen er en søknadsfrist på 3 år fra hendelsen, eller fra straffesaken ble avgjort. I visse tilfeller kan Kontoret for voldsoffererstatning likevel behandle søknader som kommer inn etter fristen.

Nei. Har du krav på bistandsadvokat, dekkes utgiftene av staten. Fører søknaden frem, kan også advokatutgifter i forbindelse med selve søknaden dekkes av erstatningsordningen.

Ja. Psykiske skader som PTSD, angst og depresjon som følge av hendelsen kan gi grunnlag for erstatning, forutsatt at skaden er godt dokumentert gjennom for eksempel psykolog eller lege.

Arrow Image