Å bli gjenforent med familien er for mange en av de viktigste sakene i livet. Regelverket om familiegjenforening – juridisk kalt familieinnvandring – er samtidig komplisert, og det stilles strenge krav både til den som søker og til personen i Norge (referansepersonen) som søknaden bygger på.

Under går vi gjennom hovedvilkårene, hva du må dokumentere, og hvorfor det ofte lønner seg å få juridisk bistand tidlig i prosessen. Sandnes Advokatene bistår klienter i Sandnes, Stavanger og resten av Rogaland i denne typen saker.

‍

‍

Hva er familiegjenforening?

Familiegjenforening (det juridiske fellesbegrepet er familieinnvandring, som også dekker familieetablering) er en oppholdstillatelse som gis til utenlandske familiemedlemmer av en person som allerede bor i Norge. Ordningen omfatter blant annet:

• Ektefeller og registrerte partnere
• Samboere
• Forlovede som skal gifte seg i Norge
• Barn under 18 år
• I enkelte tilfeller foreldre eller andre nære familiemedlemmer

Referansepersonen kan være norsk statsborger, nordisk statsborger, eller utlending med lovlig og fornybart opphold i Norge, for eksempel gjennom arbeid, utdanning eller beskyttelse (asyl).

Hovedvilkårene for søknaden

Gyldig familierelasjon. Ekteskapet, partnerskapet eller samboerforholdet må være reelt og kunne dokumenteres. For samboere kreves det normalt at paret har bodd sammen i minst to år, med mindre de har felles barn.

24-årsregelen. Ved søknad om familiegjenforening mellom ektefeller eller samboere må som hovedregel begge parter ha fylt 24 år. Regelen skal blant annet motvirke tvangsekteskap, og det finnes enkelte unntak, for eksempel dersom forholdet er etablert og partene har bodd sammen i utlandet i minst tre år.

Underholdskravet. Referansepersonen må normalt kunne dokumentere en fremtidig inntekt over et fastsatt minstenivå, gjennom arbeid, egen virksomhet eller andre stabile inntektskilder. Beløpsgrensen justeres jevnlig av myndighetene, og det stilles i tillegg krav om at referansepersonen ikke har mottatt visse offentlige ytelser den siste tiden. Fordi kravet endres relativt ofte, bør man alltid sjekke gjeldende beløp hos UDI eller avklare dette med advokat før søknaden sendes inn.

Krav til bolig. Referansepersonen må vanligvis kunne dokumentere at familien har et sted å bo i Norge som er stort og godt nok for antall personer i husstanden.

Botids- og aktivitetskrav. I enkelte saker, blant annet der referansepersonen selv har opphold på grunnlag av beskyttelse, kan det gjelde tilleggskrav om at referansepersonen har vært i arbeid eller utdanning i en viss periode før familiemedlemmet kan få opphold.

Hvordan søker man om familiegjenforening?

Søknaden sendes normalt til Utlendingsdirektoratet (UDI), enten fra utlandet gjennom en norsk ambassade eller et visumsenter, eller fra søkerens hjemland dersom vedkommende allerede har lovlig opphold et annet sted. Søknaden må som regel leveres personlig, slik at identitet kan verifiseres og biometri (fingeravtrykk og fotografi) registreres.

Typisk dokumentasjon i en familiegjenforeningssak omfatter:

• Gyldig pass eller annen legitimasjon
• Vigselsattest, partnerskapsattest eller dokumentasjon på samboerskap
• Dokumentasjon på referansepersonens inntekt, for eksempel arbeidskontrakt og lønnsslipper
• Dokumentasjon på bolig
• Eventuell dokumentasjon på slektskap for barn, som fødselsattest

Saksbehandlingstiden hos UDI varierer betydelig avhengig av sakstype, hvilket land søknaden fremmes fra, og om saken er komplett ved innsending. Det er ikke uvanlig at saksbehandlingen tar flere måneder, og mangelfull dokumentasjon er en av de vanligste

Vanlige fallgruver

Mange søknader om familiegjenforening blir avslått eller forsinket fordi:

• Underholdskravet ikke er tilstrekkelig dokumentert, eller referansepersonens inntekt ikke er stabil nok
• Dokumentasjonen på familierelasjonen er mangelfull eller ikke er korrekt oversatt og bekreftet
• Boligkravet ikke er dekket på søknadstidspunktet
• Søknaden fremstår som ufullstendig, slik at UDI må etterspørre tilleggsopplysninger, noe som forlenger saksbehandlingstiden betraktelig

Et avslag kan i mange tilfeller påklages til Utlendingsnemnda (UNE), men en klageprosess tar tid og lykkes lettere når den er godt begrunnet og dokumentert fra start. Trenger du en advokat for utlendingsrett? Da kan du trygt ta kontakt med Sandnesadvokatene.