En samværsavtale er en skriftlig avtale mellom foreldre som ikke bor sammen, om når barnet skal være hos forelderen det ikke bor fast hos. En god avtale gir barnet forutsigbarhet og forebygger konflikt – særlig rundt ferier og høytider som jul og nyttår.

Her forklarer vi hva en samværsavtale bør inneholde, hva «vanlig samvær» betyr, hvordan avtalen kan gjøres tvangskraftig, og hva du kan gjøre hvis den ikke blir fulgt.

‍

‍

Hva er en samværsavtale?

Kort svar: En samværsavtale bestemmer hvor mye tid barnet skal tilbringe med forelderen det ikke bor fast hos – hverdager, helger, ferier og høytider.

Barn har rett til samvær med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen. Det følger av barnelova § 42. Foreldrene står fritt til å avtale hvordan samværet skal være, men utgangspunktet skal alltid være hva som er best for barnet.

Har barnet delt bosted, bor det fast hos begge foreldrene. Da regnes ingen av dere juridisk som «samværsforelder», selv om dere i praksis lager en fast plan for når barnet er hvor.

Samværsavtale eller foreldresamarbeidsavtale?

Foreldresamarbeidsavtalen er en bredere avtale som også dekker foreldreansvar, fast bosted og praktisk samarbeid. Samværsordningen er en del av den. Bufdir har en mal for foreldresamarbeidsavtale som mange bruker som utgangspunkt, og det er en slik avtale meklingen på familievernkontoret tar sikte på.

Hva betyr «vanlig samvær»?

Kort svar: Vanlig samvær er én ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie (barnelova § 43).

Definisjonen brukes når foreldrene avtaler – eller retten fastsetter – «vanlig samværsrett». Den er ikke et minimum eller et maksimum. Mange velger både mer og mindre, og ordningen bør tilpasses barnets alder, avstanden mellom hjemmene og hvordan dere samarbeider.

‍

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Kort svar: Avtalen bør være så konkret at en utenforstående kan lese den og forstå hvor barnet skal være en hvilken som helst dag i året.

• Hverdager og helger – ukedager, start- og sluttidspunkt
• Henting og bringing – hvem som henter, hvor (skole, barnehage, hjemme) og når
• Ferier – sommer, høst, vinter og påske, gjerne med faste uker
• Jul og nyttår – datoer og klokkeslett, og hvordan det veksler fra år til år
• Bursdager og merkedager – barnets bursdag, 17. mai, morsdag og farsdag
• Avlysning og erstatningssamvær – hva som skjer ved sykdom eller andre forhindringer
• Reisekostnader – hvordan utgiftene til reiser ved samvær skal fordeles
• Kommunikasjon – hvordan dere informerer hverandre om skole, helse og aktiviteter
• Evaluering – når avtalen skal tas opp til ny vurdering

Jul og nyttår – avtal det nå

Desember er den måneden flest samværsavtaler settes på prøve. Står det bare «annenhver jul», oppstår spørsmålene fort: Starter julen lille julaften eller julaften? Når skal barnet leveres? Hører nyttårsaften med til julen?

En vanlig løsning er en partalls-/oddetallsordning, der den ene har barnet fra julaften til 1. juledag i partallsår og den andre i oddetallsår – med tilsvarende veksling for nyttår. Skriv inn konkrete datoer og klokkeslett. Det sparer både dere og barnet for diskusjoner i siste liten.

Reisekostnader ved samvær

Dere kan fritt avtale hvordan reisekostnadene skal fordeles. Er dere ikke enige, er hovedregelen at kostnadene deles etter størrelsen på inntektene deres. Ved særlige grunner kan Nav fastsette fordelingen. Husk også at avtalt samvær kan få betydning for barnebidraget, fordi samværet gir grunnlag for et samværsfradrag.

Må vi til mekling for å lage en samværsavtale?

Kort svar: Ja, foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling ved samlivsbrudd og før en sak om samvær kan bringes inn for retten.

Meklingen er gratis, og målet er å hjelpe dere å bli enige om en foreldresamarbeidsavtale. Etter meklingen får dere en meklingsattest, som er gyldig i seks måneder. For familier i Sandnes, Stavanger og på Jæren er det Familievernkontoret Sør-Rogaland som mekler.

Har barnet rett til å si sin mening?

Ja. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening før det tas avgjørelser om samvær. Fra barnet er sju år skal det få uttale seg, og når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva det mener. Barnet har rett, men ikke plikt, til å si sin mening.

Er en samværsavtale juridisk bindende?

Kort svar: Avtalen forplikter foreldrene, men den kan ikke tvangsfullbyrdes før Statsforvalteren har gitt den tvangskraft.

Etter barnelova § 55 kan Statsforvalteren gi en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær tvangskraft. Det krever at:

• avtalen er skriftlig og signert av begge foreldrene
• begge foreldrene ber Statsforvalteren om det
• dere legger ved en gyldig meklingsattest (ikke eldre enn seks måneder)

Når avtalen har tvangskraft, kan tingretten ilegge tvangsbot dersom samværet hindres, jf. barnelova § 65. En dom, en midlertidig avgjørelse eller et rettsforlik kan også tvangsfullbyrdes. Les mer hos Statsforvalteren i Rogaland.

‍

Hva kan du gjøre ved brudd på samværsavtalen?

Kort svar: Dokumenter bruddene, forsøk dialog og mekling, og be om tvangsbot hvis avtalen har tvangskraft. Ellers må saken som regel avgjøres av retten.

Brudd på samværsavtalen kan være at barnet ikke blir levert, at samvær avlyses gjentatte ganger, eller at den ene forelderen ikke stiller opp. Begge foreldrene har ansvar for at samværet blir gjennomført. Hindrer forelderen barnet bor fast hos samværet uten god grunn, kan det få betydning dersom spørsmålet om hvor barnet skal bo fast, senere blir vurdert på nytt.

Vær samtidig oppmerksom på at det kan være legitime grunner til at samvær ikke gjennomføres – for eksempel at barnet er sykt, eller at barnet selv uttrykker sterk motvilje. Da er det ofte klokt å søke hjelp fra familievernet før konflikten låser seg.

Hvordan endrer man en samværsavtale?

Kort svar: Er dere enige, kan dere endre avtalen når som helst. Er dere uenige, må dere til ny mekling før saken kan bringes inn for tingretten.

Skal en av dere flytte – innenlands eller til utlandet – og det finnes en avtale eller avgjørelse om samvær, må den som flytter varsle den andre senest tre måneder før flyttingen (barnelova § 42 a). Er dere ikke enige om flyttingen, må den som vil flytte med barnet kreve mekling.

Ny barnelov fra 2028

Stortinget vedtok i 2025 en ny barnelov, som etter planen skal tre i kraft 1. januar 2028. Den nye loven inneholder ikke lenger en definisjon av «vanlig samvær», og den gir den forelderen barnet ikke bor fast hos, større innflytelse i dagligdagse beslutninger og ved flytting. Frem til den nye loven trer i kraft, gjelder barnelova fra 1981.

Hva bør du gjøre nå?

1. Les gjennom dagens avtale og sjekk at jul, nyttår og de andre feriene er tydelig fordelt

2. Skriv inn konkrete datoer, klokkeslett og hvem som henter og bringer

3. Snakk med barnet om ønskene sine, tilpasset alder og modenhet

4. Vurder å få avtalen gjort tvangskraftig hos Statsforvalteren

5. Før logg over avlyste eller hindrede samvær hvis avtalen ikke følges

6. Kontakt familievernkontoret eller advokat hvis dere ikke blir enige

Samværsavtale i Sandnes og Stavanger

Sandnesadvokatene hjelper foreldre i Sandnes, Stavanger, på Jæren og i resten av Rogaland med samværsavtaler – fra å sette opp en ny avtale og bistå i mekling, til å endre en avtale som ikke fungerer og føre saken for Sør-Rogaland tingrett. Les mer om hvordan vi jobber med barnefordeling, og om du kan ha krav på fri rettshjelp i saken din.

Ta kontakt for en uforpliktende prat om din situasjon.

Kontakt oss her